mandag 30. april 2012

P. frutetorum

P. frutetorum er en av de pelargoniene som har vært flittig brukt i foredling av nye sorter.
 Den ble først samlet i Sør Afrika i 1835. Så gjenoppdaget i England i 1932.
 (William J. Webb: The pelargonium family, 1985)

P. frutetorum tilhører seksjonen  Ciconium. Plantene i den seksjonen er buskaktige med kjøttfulle grener.
Den består av 16 arter, blant annet P. zonale, P. inquinans og P. peltatum.
Blomstene til P. frutetorum er lakserød-rosa og markeringen på bladene har form som en "ring".
Veksten er litt hengende ("løs"). Min plante blomstrer nå :-)

fredag 27. april 2012

Hvitt og vakkert

Under syrinene blomstrer villtulipanene.

Chinodoxa Alba.

Hvite perleblomster.
Det blir litt flere for hvert år!

onsdag 25. april 2012

Litt krimskrams

Jeg er ikke så glad i "krimskrams" inne, men ute i drivhuset dukker det opp det ene og det andre mellom blomsterpottene.

"Alt dere har har en historie", sier sønnen min - og det stemmer godt. Drivhuset er fyllt av minner
En terrakottapotte fra et nedlagt gartneri, blåskjell fra en hyggelig dag med plantefarging av garn og støping av telys i blåskjellene, en keramikkfigur med utprøving av glasur............

Og ute i hagen har fuglebadet blitt fyllt av vann. Helt naturlig.
 Nå venter jeg på sol og varme!

søndag 22. april 2012

Søndag i drivhuset

Våren er her!
Jeg lengter etter å sette fingrene i jorda, men ryggen vil ikke - så jeg setter fingeren på utløserknappen i stedet. For i drivhuset er blomstringen i gang.


P. triste

P. triste er en av de merkelige pelargoniene. Den liker at det er kjølig og blomstrer tidlig på våren, før det blir ordentlig varmt i drivhuset. Bladene ser ut som gulrotgrass, finflikete og myke. De visner ned ganske raskt, men nye kommer til, - så lenge det er kjølig i lufta.  Blomstene er små  og sitter på lange stilker. De er gul-grå-hvite med tynne lilla markeringer og knallgule støvknapper. Når det blir varmt, går planten bokstavlig talt under jorda. Og jeg har holdt på å kaste potta flere ganger, før jeg lærte meg at sånn er P. triste.
P. triste kom til Europa i første halvdel av 1600-tallet, og ble først kallt Geranium Indicum noctu odoratum. Den regnes som den første pelargonien som kom til Europa. 
'Lavender Lad'
'Lavender Lad' eller 'Deerwood Lavender Lad' er en primærhybrid.
Den er tatt fram av Faye Brawner i USA og er en krysning av P. ionidiflorum og P. dichondrifolium. Blomstene har en kraftig blå-cerise (lavendelblå?) farge. Det står i bøker at navnet kommer av duften på bladene. Bladene lukter godt, men jeg syns ikke de dufter lavendel. Jeg syns assosiasjonen til blomsterfargen passer bedre.

P. x 'Ardens'
 I år har min lille P. x 'Ardens' vokst seg nett og pen. I fjor var planten bare et år gammel og veksten var ikke så jevn.
P. x 'Ardens' er en primærhybrid, og man antar at den er en krysning mellom P. lobatum og
P. fulgidum. Den er fra 1810, Lee`s Nursery, Hammersmith.

P. x 'Ardens'

Og bare for å ta opp tråden fra et tidligere innlegg, det kom bare en "ny" blomst på min Cottenham Surprise. Alle de andre blomstene på samme stilk ser ut som de skal!
Forøvrig er engelen full av blomster nå!
Cottenham Surprise - med sport

søndag 15. april 2012

Old-Man-Live-Forever

P. cotyledonis er det latinske navnet på denne arten. Den er endemisk. Det vil si at den bare vokser på et sted, nemlig på St. Helena, langt til havs.


St. Helena er ellers kjent som forvaringssted for Napoleon. Han døde der i 1821.



St. Helena er en klippe-øy, og P. cotyledonis vokser /vokste i vill tilstand på slike steder.
Geitene på St. Helena likte planten godt, og den er nå mer eller mindre utryddet i vill tilstand.
Fordi den ikke finnes andre steder har den utviklet seg ulikt andre pelargonier.


I "tam" tilstand er P. cotyledonis ganske vanlig.
Likevel er det alltid spesielt når ens egen pelargon blomstrer for første gang! Blomstene er snøhvite, kronbladene er plassert jevnt som hos slektningen Geranium.




Bladene er runde/hjerteformede, læraktige og blanke.
Stammen er tykk, sukkulent og har brun bark. Planten er dekorativ, den ser bonsai-aktig ut. 

Arten ble introdusert i England i 1765. Den er plassert, som eneste art, i seksjonen Isopetalum-
Det finnes en variant 'Ventor' (Ingrid Brundin, svensk samler, Geranium Around the World 1998-99).

fredag 13. april 2012

Endelig helg!

...og i morgen skal jeg ut i hagen! <3

I ettermiddag ble det en halvtime i drivhuset, dypt nede i den gamle lenestolen og med beina høyt.
Og rett ved siden sto en liten lykkekløver og blomstret. Den har ikke noe norsk navn, men det latinske er  Oxalis regnellii.

Oxalis regnelli
Oxalis er en stor planteslekt, -  jeg har noen - og ønsker meg fler.
Røttene på denne ser ut som små "kongler", rhizomer, og de blir fler og fler for hvert år. Tidlig på våren tømmer jeg gamle potter og sorterer dem ut. Det blir mange nye gi-bort-planter.
Min plante kommer fra Sverige, byttet den mot en pelargoniumstikling! Jeg husker ikke det svenske navnet....

torsdag 12. april 2012

"Sport"


Det har dukket opp en "sport" på englepelargonien 'Cottenham Surprise'.
Enkle pelargonier  har 5 kronblader, to som peker oppover og 3 som peker nedover.
De to kronbladene som peker oppover har ofte en avvikende fargemarkering,
ofte i form av fartsstriper som viser insektene veien til det søte i midten av blomsten
 - for at pollineringen skal kunne skje.
Sånn ser altså en vanlig 'Cottenham Surprise' ut:


'Cottenham Surprise'
 På en gren har det dukket opp en ny, annerledes blomst.
Den ligner egentlig litt på en......geranium.
Den har også 5 kronblader men de er like store og jevnt fordelt rundt et senter. Denne "sporten" (mutasjonen) er lysere enn de andre, og alle kronbladene har  en mørkere markering.

"Sport" av 'Cottenham Surprise'
 Det er ikke uvanlig at pelargonier sporter. Det er blant annet sånn nye sorter kommer til.
Men det er alltid litt morsomt når det skjer. Og den var jo søt da!
Jeg er spent på om de andre knoppene på samme grenen kommer til å se likedanne ut.

tirsdag 10. april 2012

Tulipaner i lange baner


For snart et år siden var jeg så heldig å få komme til Haven i Hune, Anne Justs berømte hage.
Det var en fantastisk opplevelse, en fantastisk hage - med utrolig mange tulipaner!
Der og da brydde jeg meg ikke om hva de het, jeg bare nøt synet! Nå når jeg har kommet til sans og samling igjen skulle jeg gjerne visst hva de het også...


Jeg hadde aldri før sett tulipaner bli plassert på den måten, sammen med andre stauder, tett i tett i tett.


I mengder. Og jeg mener MENGDER!




Fantastisk flotte fargekombinasjoner. Her har jeg bare tatt med de røde og rosa nyansene,
men det var også områder med bare gul-hvit-grønne tulipaner.


Det er det jeg drømmer om mens etterlengtet regn strømmer ned.

mandag 9. april 2012

'Deacon Picotee'

'Deacon Picotee' 1979.


Deacon Picotee hører til Deacon-gruppen. Det er ca 27 pelargonier i denne gruppen. Foredleren het Stanley P. Stringer og var fra Suffolk i England. Han var pastor (deacon), derfor prefikset. Han krysset også fram en serie som har prefikset 'Occold', navnet på stedet han bodde.
Deacon-sortene er krysninger mellom hengepelargonsorter og zonale miniatyrer. Plantene ser mest ut som zonale, litt kompakte pelargonier.
Deacon-gruppen er klassefisert som dvergpelargonier. Ikke alle er enig i det, de må holdes i små potter om de skal forbli små.

søndag 8. april 2012

Påskemorgen og englepelargonier

'Black Knight'
'Black Knight' er en englepelargonium. Den står i drivhuset og har akkurat begynt å blomstre. Englepelargonier blomstrer hele sommeren. Blomstene kan se fiol-aktige ut, og kalles også "Pansy-faced".
Englepelargonier kom til ved krysning av engelske pelargonier og P. crispum og muligens andre arter. De første sortene ble foredlet fram på begynnelsen av 1900-tallet av engelsmannen Mr. Langley-Smith.
Englepelargonier ligner, naturlig nok, mest på engelske pelargonier. De er ikke så "pelargon-aktige" og i starten likte jeg dem ikke så godt. Men når de blomstrer og blomstrer og blomstrer - og bare er små og søte, - da får de også en plass i hjertet mitt!

lørdag 7. april 2012

P. x 'Splendide'



P. x 'Splendide' er en krysning mellom P. ovale og P. tricolor.
Den er kjøpt som P. violareum, men navnet var helt feil. Den var ikke en art og heller ikke en kultivar 'Violareum' (Faye Brawnwer "Geraniums The Complete Encyclopedia").
Det er flere kultivarer som ligner på P. x 'Splendide' , 'Diana Hull, 'Renate Parsley' bl.a. Bladene er like, men blomsterfargen er ulik og plantens størrelse forskjellig. P. x 'Splendide'  mye større enn  'Renate Parsley' .
Noen steder står det at sorten er følsom for rothalsråte, jeg har ikke gjort slike erfaringer.

Påskeaften - drivhuset

video


Mitt første forsøk på å lage film. Ble inspirert av Claus Dalbys video-innlegg i sin blogg og ville prøve. Har et lite kompaktkamera med film-funksjon. Hmmm.... det var ikke lett å filme......

torsdag 5. april 2012

P. peltatum 'Lateripes'



P. peltatum 'Lateripes' hører til Ciconium-seksjonen.Bladene er eføy-lignende og den er hengende/klatrende.
P. peltatum 'Lateripes' er en kultivar, svært lik arten, men 'Lateripes' har flere blomster i hver skjerm, blomstene er større og planten er mer opprettvoksende.
P. peltatum er "alle hengepelargoniers mor", den er brukt i foredling av denne gruppen. Den kom til Europa på 1700-tallet.

Kilde: Diana Miller: Pelargoniums, a gardeners guide to the species and their hybrids and cultivars

mandag 2. april 2012

Kjølig aprildag

Det var kuldegrader i natt. Godt at jeg satte på varmeovnen i gårkveld.
De nye stiklingene står inne, men de som har rota seg srår i drivhuset - sammen med morplantene.

Ferske stiklinger!

Vårkjærminne, Omphalodes verna

Og en liten tulipan som jeg ikke vet navnet på.

søndag 1. april 2012

'Mrs. Tarrant'


'Mrs. Tarrant' er en vakker, gammel pelargonium.
Hazel Key ("Pelargoniums" 1974, 1985, 1993) antyder at 'Mrs. Tarrant' kan ha blitt foredlet fram på slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. De gamle sortene liker ikke så godt moderne dyrkingsmetoder og man skal være forsiktig med å vanne og gjødsle for mye.

'Mrs. Tarrant' er en zonal picotee-pelargonium. Det vil si at kronbladene har en mørkere kant ytterst på kronbladene. Hos 'Mrs. Tarrant' er blomsten hvitrosa med mørkere rosa kant. Bredden på kanten, pckoteen, kan variere med temperatur og dyrkingsforhold. Andre kjente picote-pelargonier er 'Appleblossom Rosebud', 'Deacon Picotee' og 'Silver Celebration'.

Derek Clifford nevner 'Mrs. Tarrant' i en artikkel "The parents of the geranium" i Geraniums around the World, 1978.  Det gjør han fordi 'Mrs. Tarrant er et eksempel på en plante med perfekte blader og voksemåte.
Han kaller det en overforenkling når vi sier at Pelargonium hortorum har 2 arter som foreldre, P. zonale (hvor zonen på bladene stammer fra) og P. inquinans (hvor rødfargen kommer fra). De mest perfekte bladene når det gjelder form, tekstur, zonemarkering og farge, finner man hos P. scandens. Clifford mener derfor at P. scandens  er en av artene som har vært med i foredlingen av 'Mrs. Tarrant' og mange andre zonale pelargonier.