- het det første diktet Alf Prøysen fikk på trykk.
.JPG)
Røde
geranier felles
Tekst: Alf Prøysen 1938.
Melodi: Steinar Tosterud
Røde geranier, varme og
brennende
skapt i en vårdag på
regnbuens bro---
og som et luende bud kom
de sendende,
stenket i solglød og
badet i blod.
Røde geranier, blyge som
ternene,
hviskende sveinen sitt
myke ”farvel”.
Ømme som morsfavnen,
kjærlig og vernende
vuggende barnet den
seneste kveld.
Røde geranier! Gi meg din
glødende
livsgnist på ungdommens
rastløse vei.
Lær meg å minnes et kors
og en blødende
skikkelse ophengt til
frelse for meg.
Barnslig jeg folder de
barkede hender,
synes med ett hele verden
er min.
Røde geranier, varme og
brennende,
blomstrer og blør bak den hvite gardin.
En kveld jeg satt og bladde litt målløst i ei bok dukket dette diktet opp.
Jeg er veldig glad i Alf Prøysens diktning og visste ikke at hans aller første dikt på trykk altså var et dikt om geranier - pelargonier.
Ikke helt typisk for den Alf Prøysen vi møter i hans senere diktning, men morsomt å se at han lot seg inspirere av pelargonier.
***
*
Artig! Jeg hadde heller ikke lest det diktet før.
SvarSlettHa en fin ny uke!
Her var det mye flott på en gang. Rene kinderegget; vakre pelargonier med treffende og artige ord servert av Alf Prøysen i jubileumsåret:):)
SvarSlettVakre blomster og nydelig dikt! Ha en fin kveld hos deg!
SvarSlettHei! Jeg tror de hadde røde pelargonier i vinduskarmen. Den gangen var det ikke spesielt varmt i stua.
SvarSlettVil jeg ha en annen årstid, går jeg inn på vekstrommet og varmer meg på pelargoniene. Deilig med slike rom. Anne
Det var et flott ukjent dikt av Prøysen. Nå gleder jeg meg til lysere tider og ny pelargoniesesong!
SvarSlettHa ei fin uke:))
Collagene din var kjempe fin!
SvarSlett